Johan Nordhagen –  en høyt skattet kunstner fra Ringsaker

På auksjonene våre har solgt flere raderinger av Ringsaker-kunstneren Johan Nordhagen og vi ønsker å gi en orientering om hans liv og produksjon til de av dere som måtte være interessert

Av Solveig A. Torp

www.torps.no

Johan Nordhagen var født 23. mars 1856 på husmannsplassen Nordhagen under garden Flisaker i Veldre
som lå langs Prestvegen. Nordhagen har i likhet med Alf Prøyen, som riktignok ble født over et halvt
århundre senere, tråkket sine barnesko langs denne etter hvert så berømte vegen. Både Nordhagen og
Prøysen har bidratt til at Veldre og Ringsaker er blitt kjent over hele landet. Nordhagen skildrer
landskap, mennesker og samfunn gjennom sine bilder, mens Prøysen beskrev dette miljøet med ord. 
Johan Nordhagens bilder med motiver fra hjembygda er høyt verdsatt blant samlere fra lokalområdet, ikke minst har Veldre historielag søkt å skaffe seg en større samling av Nordhagens kunstverker. De Nordhagen-bildene vi har solgt har for det meste havnet hos lokale kjøpere.


Her er 2 raderinger av Nordhagen som er solgt på våre aukjoner


 

 

1) MJØSLANDSKAP fra 1909 - radering med utsikt
fra Aslaberget i Veldre. Bildet regnes som Nordhagens
gjennombruddsbilde som landskapraderer
 
nordhagen_002.jpg (63639 byte) 
Trykk på bildet for stort bilde
2) TOKSTADFURUA fra 1914 -  fargelagt
radering av den fredede kjempefurua nedenfor Tokstad gård i Veldre
nordhagen_001.jpg (84377 byte)
Trykk på bildet for stort bilde

        

 
Det fortelles at Johan hadde trange oppvekstvilkår. Plassen Nordhagen var liten og kastet ikke så mye av seg. Faren Ole Johansen var husmann og hjulmaker. Etter folkeskole fikk Johan friplass på Veldre Høyere Almueskole. Gutten tegnet mye, men fikk ofte beskjed om å ta til seg noe nyttig. Etter endt skolgang var han en tid huslærer hos stortingsmann Even Glestad på Kolstad, som la merke til hans talent og ville at han skulle utdanne seg til dekorasjonsmaler, men dette var nok utenkelig for
småkårsgutten på den tiden.

Johans bestefar drev omreisende handel og solgte blant annet bibler for Lutherstiftelsen. Han sørget for at 17-årige Johan fikk begynne å arbeide i Lutherstiftelsens bokhandel i Christiania. Her fikk han tid og anledning til å tegne flittig og folk begynte å legge merke til tegningene hans. Ved hjelp av grosserer Meisenburg og kjøpmann Arctander kom han inn ved den Kongelige Tegneskole hos billedhugger Middelthun, hvor han for første gang opplevde å få tegne etter en levende modell.

Nordhagen sluttet i Lutherstiftelsen og begynte i 1879 ved Norges Geografiske Oppmåling som litograf og terrengtegner. Her ble han i 20 år og lærte seg nøyaktighet og tålmodighet. Denne type arbeide var den eneste form for grafisk utdanning på den tiden. På fritiden begynte han å litografere portretter av kjente menn i tiden, og hans arbeider holdt høy kvalitet. Ved Norges Geografiske Oppmåling fikk han 2 stipendier og reiste bl.a. Paris. Etter hjemkomsten gikk Nordhagen over til å benytte den grafiske teknikken radering, en teknikk som skulle prege resten av hans kunstneriske liv.

Det var vanlig på den tiden å mangfoldiggjøre kjente kunstneres arbeider ved å lage raderinger av dem. Nordhagen reproduserte Erik Werenskiolds ”En bondebegravelse” og A. Tidemands maleri ”De ensomme gamle, for å nevne noen. Disse raderingene etter andres malerier var et krevende og møysommelig arbeide og kan ikke sammenliknes med moderne reproduksjoner.

I 1897 besluttet Stortinget etter påtrykk fra en rekke kjente kunstnere å opprette en egen ”raderklasse” ved Kunst- og Håndverksskolen. Stortinget ga Johan Nordhagen et større stipend for å reise til Tyskland og studere ved kunstakademiet i Berlin. Han kom hjem til Norge etter endt utdanning med den første grafiske presse og annet utstyr som ble installert på Kunst- og Håndverkskolen. Johan Nordhagen pekte seg ut som den selvskrevne leder av ”raderklassen” som startet opp i 1899.

Nordhagen var overlærer ved raderlinja i 20 år. Han drev pedagogisk virksomhet og det er ikke få av våre mest anerkjente kunstnere som har gått i hans lære. Selv fikk han bedre arbeidsvilkår for eget arbeide i dette kunstnermiljøet. Det var i denne perioden han skapte sine beste kunstverk. Nordhagen sluttet ved Kunst- og Håndverksskolen for helt å arbeide med egen kunst 63 år gammel i 1919.

Han var også en av initiativtakerne ved stiftelsen av Norsk Forening for Grafisk Kunst i 1908 og ble utnevnt som æresmedlem da foreningen Norske Grafikere ble dannet i 1919.

Foruten å lage raderinger av kjente kunstverk, har Nordhagen laget en rekke egne arbeider. Motivene har han først og fremst hentet fra hjembygda Veldre i Ringsaker. Han fartet rundt i bygda, studerte motiver og tegnet skisser og losjere på flere steder. Han laget også en del malerier, særlig portretter etter bestilling. Nordhagen er særlig kjent for sine 2 raderinger av Kong Haakon, det første i 1905 og det siste i 1947 da han var 91 år gammel.
Ellers har han radert Bjørnstjerne Bjørnson og ikke minst av Ivar Aasen som er benyttet til illustrasjoner i mange bøker og tidsskrifter. Ivar Aasen skrev i sin dagbok 4. januar 1888: "Kjedeligt Besøg af Portrætmaler Nordhagen" - det var en kjent sak at Aasen syntes det var kjedelig å sitte modell.

Nordhagen hadde et aktivt liv som kunstner til sin dødsdag. Etter passerte 90 år var ikke helsa så god lenger, men han presterte likevel å lage landskapsraderinger av høy kvalitet og som 99-åring raderte han sitt eneste selvportrett. Han døde i 1956, 100 år gammel.

Kilde: Johan Nordhagen : Grafierens liv og kunst av Odd Haakensveen; utg 1988 av Veldre Historielag