Landskapsmaleren Ludvig Skramstad fra Hamar

Av Solveig A Torp 29. mars 2010

Ludvig Skramstad opprinnelig fra Hamar føyer seg inn i rekken av betydningsfulle norske landskapsmalere. Skramstad er kjent for sine følsomme landskapsmotiver, ofte i tåke og stille vannspeil. Hans store maleriproduksjon har vært omdiskutert, men maleriene er likevel populære blant kunstinteresserte. Et klassisk maleri av Skramstad er med på vår påskeauksjon i 2010. Derfor en introduksjon av kunstneren
  
Ludvig Skramstad var født i Hamar 30.12.1855, oppholdt seg flere steder senere, men levde siste tiåret av sitt liv i München hvor han døde i 26.12.1912. Han var sønn av malermester Andreas Skramstad og Karen Larsdatter. Han giftet seg i Kristiania i 1884 med Aurora Marie Adelheid Guidotti og etter hennes død giftet han seg i 1889 med søsteren Vincentia Sofie Emma Guidotti.

Skramstad gikk på Den kongelige Tegneskole høsten 1870 og hadde friplass på Morten Mûllers og Knud Bergsliens malerskole
1871-1874. Videre utdanning fikk han høsten 1874 og 1875 ved kunstakademiet i Dûsseldorf, et av de mest anerkjente kunstakademier i Europa. Hans læremester Sophus Jacobsen hadde selv en forkjærlighet for landskap i måneskinn. Skramstad mottok stipend av Schäffers legat og Statens reisestipend på til sammen 4000 kr.
 
Skramstad oppholdt seg dels i Hamar, dels i Kristiania i ungdomstiden. Han dro på studiereiser til Gudbrandsdalen i 1874 og 1875 og var i Düsseldorf på høsten. Deretter ble det studiereiser til Hardanger og Hallingdal i 1876 og 1877 og videre til Paris og London i 1878 og opphold i München 1885-1886. Han bosatte seg i Drøbak i 1886 før han flyttet til München for godt  i 1902.

Skramstad stilte ut for første gang i Christiania Kunstforening i 1875.  Han var aktiv og engasjert i det unge kunstnermiljøet i hovedstaden og sto som et forbilde for mange. Han var med på å lede boikotten av kunstnerforeningens innkjøpsvirksomhet i 1881 sammen med Erik Werenskiold. Skramstad hadde atelier i ”Pultosten”, en nyoppført bygård på Stortingets plass, hvor flere av samtidens unge kunstnere leide seg inn, blant annet Edvard Munch og Christian Krohg.

Skramstad var en skarp naturiakttaker og hans tidlige arbeider er malt med naturlig friskhet med forkjærlighet for motiver fra de østlandske skoger. Arbeidene kjennetegnes som fine og vare, ofte med tåke og speilende vannflater. Skramstad behersket elegant toner og nyanser i naturskildringene og var dreven i sin teknikk. Vintermotiver har også opptatt Skramstad og han malte dessuten en rekke motiver fra Kristianiafjorden fra Drøbak-tiden. Skramstad har etter oppdrag dekorert veggfelt til hagestuen på Fritzøes hus i 1885 med motiver fra godsets skogeiendom. Han utførte også noen få grafiske arbeider. 

Skramstad ble ikke med på den nye retningen som fant sted innenfor det naturalistiske maleri i Norge. Hans landskapsmalerier forble preget av inntrykkene i Düsseldorf.
Allerede etter hjemkomsten fra München i 1886, hadde kunstnerkolleger i Norge startet sin kritikk mot Skramstad sin malerivirksomhet. I 1887 kritiserte Chr. Krogh hans utvikling som kunstner og Thiis skrev i 1904 at han hadde kastet bort sitt rike talent på en ”ensformig og samvittighetsløs” produksjon.

Skramstads landskapsmalerier ble imidlertid fort populære hos publikum. Han flyttet til München for godt i 1902 hvor han begynte å arbeide kommersielt for det tyske kunsthandlermarkedet og hadde en enorm produksjon der. Og Skramstad sine landskapsskildringer er fortsatt ettertraktet blant kunstinteresserte de gangene hans verker dukker opp på auksjoner i Norge, Skandinavia og i Tyskland.

Kilder: Norsk kunstnerleksikon og  www.skramstad.no